Tørråte

 

Viser seg først som små mørkegrønne, uregelmessige flekker på blad og stengler. Senere blir de mørkebrune, ofte med en lys sone mot friskt bladvev. Ved fuktige forhold utvikles det på undersiden av bladene et hvitaktig sopp-belegg i kanten av flekkene. Det består av soppens mycel, som vokser ut gjennom bladets spalteåpninger og avsnører soppens eggformede sporangier. De løsner lett og kan føres med vind flere kilometer til andre blad og starter en ny infeksjon der. For at sporangiene skal spire, må det være en vannfilm på bladene i minimum 3–5 timer. Sporangiene kan spire direkte med utvikling av hyfer, eller med dannelse av mange svermesporer, som svømmer i vannfilmen til et sted hvor de slår seg ned og spirer med utvikling av hyfer som vokser inn i bladet. I løpet av en latent periode med fuktig vær på 7–8 dager og 18–20 °C utvikles det nye flekker på bladene og mycel som danner sporangier som kan spre sykdommen videre. Under slike forhold kan sykdommen utvikle seg epidemisk og gjøre svært stor skade. Flekkene på bladene gjør at disse visner helt, og angrep på stenglene fører raskt til at også disse visner ned. Fra blad og stengler kan soppen med regn bli skylt ned i jorden og angripe knollene. De kan også angripes ved at smittet ris kommer i kontakt med knoller under innhøsting.